Myter om bistand.

Det er mange gode grunner til å donere til effektiv bistand.
Det er likevel også mange grunner til at folk ikke donerer til bistandsarbeid. Disse er dessverre ofte basert på vedvarende myter og misoppfatninger.
På denne siden presenterer vi noen av disse mytene. De inneholder gjerne elementer av sannhet, men er totalt sett misledende eller usanne. For å lære hvorfor kan du klikke på hver av mytene for å lese mer.
Dersom du har et spørsmål som ikke blir tatt opp her må du gjerne ta kontakt.
Se for øvrig også Giving What We Can ↗ sin mer utfyllende oversikt på engelsk her ↗.

Myten om at bistand ikke har effekt.

Myte
Bistand og veldedighet har liten eller ingen effekt på de største problemene i verden.
Sannhet
Bistand og veldedighet har bidratt til svært viktige fremskritt innen global helse.
Folk er ofte skeptiske til bistand, kanskje fordi de har vært klar over problemer som global fattigdom i lang tid og ikke har observert mye forbedring. Dette betyr imidlertid ikke at bistand ikke fungerer, men snarere at innsatsen bør økes.
Finansieringen som bistanden mottar, er heller ikke alltid rettet mot de mest effektive tiltakene. Selv om ikke hvert enkelt hjelpeprogram fungerer etter hensikten, er den utbredte skepsisen til bistand ikke berettiget.
Selv om bistand er underfinansiert, har svært viktige ting blitt utrettet, slik som utryddelsen av kopper, den forestående utryddelsen av den fryktelige parasittsykdommen guineaorm, samt en dramatisk reduksjon i forekomsten av polio, og avvergelsen av mer enn 663 millioner11.Cibulskis, Richard E et al. (2016) "Malaria: Global progress 2000 - 2015 and future challenges."Infectious diseases of poverty, vol. 5, no. 1, s. 61 tilfeller av malaria.

Myten om individets ubetydelighet.

Myte
Én enkelt donor kan ikke utgjøre en forskjell.
Sannhet
Én donor kan utgjøre en stor forskjell, dersom man gir effektivt.
Om man bor i Norge og har en middels god inntekt, er man sannsynligvis blant de 2% rikeste i verden. Siden enkelte bistandstiltak har 10 eller 100 ganger så stor effekt som andre, kan selv beskjedne bidrag nå svært langt.
GiveWell estimerer at det koster rundt 10 kroner å gi et barn vaksiner eller A-vitamin for å beskytte mot farlige sykdommer. Det koster omtrent det samme å beskytte en person fra malaria. Dersom man gir rundt 50 000 kr til én av deres anbefalte organisasjoner, vil man statistisk sett ha reddet et liv.

Myten om overforbruk på bistand.

Myte
Vi bruker allerede for mye på utenlandsk bistand.
Sannhet
Høyinntektsland bruker bare en liten sum på utenlandsk bistand i forhold til velstanden sin. De 29 landene som gav mest i 2016, brukte bare til sammen 0.32% av de sammenlagte budsjettene sine ↗. I Norge er målsetningen litt høyere, men ikke mye: 1% av statsbudsjettet skal brukes på bistand. De siste årene har Norge tjent svært mye på eksport av olje og gass, men gir ikke tilsvarende mer til bistand ↗ og Norge vil ikke nå målet sitt om 1% i 2023.

Myten om bistandsavhengighet.

Myte
Internasjonal veldedighet og bistand gjør bare lavinntektsland avhengige av ekstern støtte.
Sannhet
Effektive bistandstiltak jobber målrettet med områder der de ikke fortrenger andre og bedre tiltak.
Vi anbefaler for eksempel Helen Keller International ↗ på vår toppliste over de beste givermulighetene. HKI gir ekspertstøtte til myndighetene i land som bygger opp offentlige systemer for å sikre at barn får tilskudd av Vitamin-A. HKI støtter disse programmene med erfaring og ekspertise, og hjelper til med å sikre finansiering.
Against Malaria Foundation ↗, som er en annen av våre anbefalte organisasjoner, er et annet eksempel på hvordan effektiv bistand skjer i koordinasjon med omverdenen: Når AMF skal velge hvor de skal dele ut myggnett, velger de områder som er sterkt utsatt for malaria, men som ikke allerede er dekket av programmene til store aktører som FN.

Myten om korrupsjon.

Myte
Bistand er bortkastet fordi det bare forsvinner i korrupsjon til myndighetspersoner på veien.
Sannhet
Selv om korrupsjon kan forekomme i bistandstransaksjoner, er ikke løsningen å gi mindre, men å gi smartere.
Vi kan hindre korrupsjon ved å gi til bistandsorganisasjoner som evaluerer effekten av tiltakene deres, for å sørge for at arbeidet deres faktisk forbedrer og redder liv heller enn å ende i bestikkelser. For eksempel er Against Malaria Foundation, en av våre anbefalte organisasjoner, spesielt forsiktig med å unngå og å fraråde korrupsjon når de deler ut myggnett. Også mange statlige bistandsprogrammer, som historisk sett har fått mye kritikk for korrupsjon og svindel, har nå implementert tiltak for å sørge for at pengene går dit de trengs.
Smart bistand kan faktisk være med på motarbeide korrupsjon hos lokale institusjoner. Istedenfor å legge press på myndigheter til å gi mindre bistand burde vi heller legge press på dem til å være mer åpne om aktivitetene sine og deres effekt.

Myten om at vi kan vente på vekst.

Myte
Økonomisk vekst er det eneste som kan løfte folk ut av fattigdom, så vi bør fokusere på vekst fremfor veldedighet.
Sannhet
Det stemmer at økonomisk vekst, spesielt i Kina, har bidratt betydelig til å løfte folk ut av fattigdom de siste årene. Likevel vil det ta tiår å løfte alle mennesker ut av ekstrem fattigdom ved økonomisk vekst alene, selv med veldig optimistiske anslag. I mellomtiden vil milliarder av mennesker lide unødvendig og millioner vil dø hvert år av årsaker vi kunne avverget.
Kritikere av filantropisk innsats for å redusere fattigdom argumenterer noen gang for at økonomisk vekst er den eneste sikre veien til å få slutt på ekstrem fattigdom, og at vi burde fokusere på å få økonomien til å vokse.
Heldigvis må vi ikke velge mellom økonomisk vekst eller bistand. Vi kan både støtte politikk for å fremme økonomisk vekst i lavinntektsland og samtidig gi til bistand.