Kan penger kjøpe lykke?

Ja, penger kan gjøre deg lykkeligere. Men mer penger gjør deg først og fremst lykkeligere dersom du i utgangspunktet har lite, og over en viss inntekt begynner effekten å avta betraktelig. Hvordan du bruker pengene dine har mye å si, og å bruke penger på andre heller enn deg selv kan faktisk gjøre deg lykkeligere.

Noen kjøp er viktigere enn andre.

Bruk et øyeblikk på å tenke over hva du har brukt penger på det siste året. Hva kommer du på? Sannsynligvis startet du med de åpenbare tingene slik som mat, vann, bolig, varme klær og en seng å sove i. Alt dette er bra og viktig for deg. Fortsett å stille deg selv spørsmålet om hvor verdifullt hvert kjøp er mens du fortsetter nedover listen. Etterhvert vil du antagelig merke at noe skjer: hvert nye kjøp er stadig mindre viktig for deg.

Den konklusjonen støttes av økonomisk teori som antar at forbrukere gjør valg med mål om å maksimere sin totale tilfredshet ved å bruke hver ekstra krone på varer som gir størst mulig nytte, og at det å kjøpe samme ting flere ganger gir lavere ekstra nytte for hvert etterfølgende kjøp. Disse to ideene gir også mening i praksis. Du bruker sannsynligvis mesteparten av pengene dine på ting som er viktige for deg, og mens den første madrassen gir deg et komfortabelt sted å sove, vil den femte begynne å irritere romkameratene dine.

For de av oss som er velstående¹1.

En norsk medianinntekt på 572 000 kr i året før skatt plasserer deg blant de topp 2,4 % rikeste i verden.

Å kjøpe årets fjerde jakke oppleves kanskje meningsløst, men hva er da meningsfullt? Kanskje du heller vil bruke penger på effektive bistandstiltak som malariabekjempelse, tiltak mot mangelsykdommer eller barnevaksiner i stedet? Dette er bistand som ofte er betydelig bedre enn bare god bistand. Noen ganger så mye som 10 eller 100 ganger mer effektivt. ¹1.Caviola, Lucius et al. (2020) "Donors vastly underestimate differences in charities’ effectiveness", Judgment and Decision Making, vol. 14, no. 4, s. 509-516For de fleste av oss vil ikke den ekstra jakka gi større nytte enn den personlige tilfredsstillelsen oppnådd ved å sørge for beskytte flere titalls mennesker fra malaria i flere år.

Penger kan kjøpe lykke.

Ja, penger kan kjøpe lykke, men det betyr ikke at det ikke kan gi mye mer lykke dersom det brukes på noen andre enn om man bruker det på seg selv. Dette kan forklares ved å introdusere konseptet om den hedonistiske tredemøllen som beskriver hvordan vi returnerer til et ganske stabilt lykkenivå etter store positive eller negative hendelser. Penger spiller en åpenbart viktig rolle for vår velvære opp til et visst nivå. Det er vanskelig å leve et godt liv uten en seng å sove eller eller mat på bordet. Men ettersom velstanden vår øker, øker også forventningene og behovene våre, noe som resulterer i at man stadig søker høyere sosial status eller endeløse materielle goder. Altruisme kan, til nytte for både oss selv og andre, bidra til å hjelpe oss ut av den onde spiralen.

Hvordan bryter man ut av den onde spiralen?

En velkjent og mye sitert studie om sammenhengen mellom velstand og lykke ble gjennomført av Daniel Kahneman og Angus Deaton, begge vinnere av Nobels minnepris i økonomi. Studien bygger på en spørreundersøkelse blant 450,000 amerikanere med spørsmål om emosjonell velvære, livstilfredshet¹1.

I lykkeforskningen skilles det mellom to typer subjektiv velvære. Den ene er emosjonell velvære, som refererer til den emosjonelle kvaliteten til enkeltmenneskers daglige livsoppfatning, hyppigheten og intensiteten av følelsene glede, stress, tristhet, sinne og kjærlighet som gjør livet behagelig eller ubehagelig. Den andre er livstilfredshet, som beskriver hvor fornøyd man er med livet sitt alt i alt når man tenker gjennom det.

I studien fra 2010 hevdes det at sammenhengen mellom inntekt og emosjonell velvære når et platå når man tjener omtrent $75 000 i året, selv om livstilfredsheten fortsetter å øke linært med logaritmen av inntekten. Forskerne konkluderer med at høy inntekt kjøper livstilfredshet, men ikke emosjonell velvære.¹1.Kahneman, D., Deaton, A. (2010) "High income improves evaluation of life but not emotional well-being", PNAS, vol. 107, no. 38, Selv om penger alene ikke skaper økt emosjonell velvære, særlig ikke etter å ha nådd et komfortabelt inntektsnivå, kan man likevel oppnå den varme gløden av mening ved å hjelpe andre, og det er ingen øvre grense for hvor meningsfylt dette kan oppleves.

Siden denne studien ble publisert har det kommet nyere forskning som nyanserer bildet, uten å forkaste hovedkonklusjonene. Matthew Killingsworth publiserte i 2021 en studie med overskriften: Emosjonell velvære øker med inntekt, selv over $75 000 per år.¹1.Killingsworth, M. (2021) "Experienced well-being rises with income, even above $75,000 per year", PNAS, vol. 118, no. 4, I studien brukte Killingsworth en app for å spørre et stort utvalg mennesker med jevne mellomrom i løpet av dagen om hvordan de følte seg på en skala fra veldig dårlig til veldig bra. I motsetning til Kaneman og Deaton sin studie fra 2010, der folk ble bedt om å huske hvordan de følte seg tidligere, kunne denne appen fange opp øyeblikksdata og unngå hukommelsesfeil og skjevheter i dømmekraft.

Til forskjell fra Kahneman og Deatons studie fant Killingsworth at både emosjonelt velvære og livstilfredshet fortsetter å øke med husholdningsinntekt, selv etter at inntekten overstiger $75 000.

Betyr det at penger har så stor betydning for lykke at du bør prøve å tjene så mye penger som mulig? Legg merke til at Killingsworths graf bruker en logaritmisk x-akse for inntekt (som i Kahneman og Deaton 2010), og y-aksen bruker standardskår, en måling av standardavvik som ikke vil ha mye intuitiv betydning for noen som ikke er kjent med statistikk. Her er dataene for opplevd velvære, men plottet med forskjellige akser.

En dobling av inntekten er forbundet med en økning på omtrent 1 poeng på en skala fra 0 til 100 for opplevd velvære, noe som virker (etter vår mening) overraskende lite.

Hvis vi endrer y-aksen for å vise et lineært forhold, forteller dette en annen historie. Faktisk ser vi et platå i forholdet mellom inntekt og opplevd velvære, akkurat som funnet av Kahneman og Deaton, men på et høyere inntektsnivå - omtrent $200 000 per år.

Kanskje det mest interessante resultatet, er at forbindelsen mellom penger og lykke ble sterkt påvirket av deltakernes svar på spørsmålet "Hvor viktig er penger for deg?". Dette reiser et interessant spørsmål om årsakssammenheng: Verdsetter folk penger fordi de vet at det gjør dem lykkeligere, eller gjør det dem lykkeligere fordi de verdsetter det? Uavhengig av svaret på dette sitter man igjen med at penger betyr mindre enn vi forventer, samtidig som de fleste vet omtrent hvor mye betyr for dem selv.

Killingsworth og Kahneman skværer opp.

I mars 2023 publiserte Kahneman og Killingsworth i sammarbeid med Barbara Mellers en oppfølging til debatten med tittelen "Income and emotional well-being: A conflict resolved".¹1.Killingsworth, M. A., Kahneman, D., & Mellers, B. (2023) "Income and emotional well-being: A conflict resolved", Proceedings of the National Academy of Sciences, vol. 120, no. 10, s. 1-6 Artikkelen re-analyserer dataene fra begge studiene. De finner at både den originale Kahneman artikkelen og Killingsworth sin oppfølging har korrekte konklusjoner, men for ulike grupper.

Hovedproblemet med Kahneman og Deaton (2010) er en såkalt "ceiling effect", eller tak-effekt på norsk. Amerikanere rapporterer generelt sett ganske høye lykketall, og spesielt gruppen som tjener aller mest. I studien rapporterer 89% av de som tjener aller mest den høyeste mulige scoren for lykke. Tanken er at dette gjør undersøkelsen dårlig på å skille mellom de lykkeligste som alle skårer veldig høyt. Forfatterne argumenterer derfor for at det hadde vært mer beskrivende å karakterisere denne metrikken som fravær av ulykke, heller enn lykke.

Ved første øyekast kan dette virke ekvivalent, men de trekker frem en anologi som kan hjelpe på intuisjonen om at dette vil være mer presist. Tenk deg en test for demens. De fleste normalt fungerende vil score veldig høyt på denne testen, nær perfekt. En liten andel, de med demens, vil derimot skåre dårligere. Testen er godt egnet for å måle demens og graden av demens, men lite egnet til å skille mellom de som har normal kognitiv funksjon, da de fleste uansett vil skåre omtrent så bra som mulig på testen.

En lignende effekt finner de når de re-analyserer dataene fra både Kahneman (2010) og Killingworth (2021) og deler opp gruppene etter hvor ulykkelige de er. De 15-20% mest ulykkelige får forbedret lykke opp til rundt 75 000 dollar, før det flater ut. Men for de lykkeligste ser man ingen slik utflating. Faktisk tyder analysen på at de som var lykkeligst fra før, har en økende effekt på lykke for hver dobling av inntekten.

Samtidig er det fortsatt slik at om en tenker på disse effektene i absolutt størrelse, altså hvor mye lykkeligere en blir av inntektsdoblinger, er effekten fortsatt relativt beskjeden. I en akademisk kontekst er det et interessant funn at det er en lineær sammenheng mellom lykke og logaritmen av inntekt, men for praktiske formål er magnituden av denne effekten mer relevant enn at det finnes en slik statistisk signifikant "retning" på utviklingen for ulike grupper.

Hvor stor er egentlig effekten?

Den danske statiskeren Jonas Lindeløv skriver godt om størrelsesen av effektene vi egentlig snakker om her i en bloggpost fra 2021.¹1.Jonas K. Lindeløv (2021) "New PNAS paper: Income is a poor way to improve well-being" (Hentet: 22.9.2023). Han tar utgangspunkt i dataene fra Killingsworth sin studie og simulerer distribusjonen av deltakerne basert på de aggregerte tallene og relevante statistiske variabler.

Om vi ser på et ganske ekstremt scenario er det belysende. Se for deg at du tjener 150 000 kroner. Så bytter vi livet ditt med livet til en tilfeldig valgt deltager fra studien som tjener 4,8 millioner. 32 ganger så mye som du brukte å tjene!

Da du tjente 150 000 vil i forventning 62% rapportere høyere livstilfredshet enn deg. Med din nyvunnede rikdom vil til sammenligning bare 35% i forventning rapportere høyere livstilfredshet enn deg! Samtidig er det en 24% sjanse for at du vil ha lavere livstilfredshet enn tidligere.

Tilsvarende ville 58% i forventning rapportert høyere emosjonell velvære enn deg da du tjente mindre, mot 40% i din nye situasjon. Men også her er det 33% sannsynlighet for at du vil ha lavere emosjonell velvære en tidligere.

Dataene forklarer kun 4 % og 1,5 % av variansen i livstilfredshet og emosjonell velvære respektivt. Det er en robust sammenheng mellom inntekt og lykke, men effekt-størrelse er viktig.

Hvis penger ikke gjør deg lykkelig, bruker du dem sannsynligvis feil.

Det forrige poenget reiser spørsmålet: Spiller det ikke noen rolle hvordan folk bruker pengene sine? Det må da være bedre og dårligere måter å bruke dem på. En flott artikkel om dette emnet er "Hvis penger ikke gjør deg lykkelig, så bruker du dem kanskje ikke riktig ↗". Forfatterne kommer med følgende forslag:

1. Kjøp flere opplevelser og færre materielle goder.
2. Bruk penger på å hjelpe andre fremfor på deg selv.
3. Kjøp mange små gleder fremfor noen få store.
4. Unngå utvidede garantier og andre former for overpriset forsikring.
5. Vent med å bruke pengene.
6. Tenk over hvordan negative bieffekter ved kjøpet kan påvirke hverdagen din.
7. Vær forsiktig med å sammenligne priser.
8. Vær oppmerksom på andres lykke.

Å bruke penger på andre gjør deg lykkeligere.

Som du kanskje forventer, ønsker vi å fokusere på gleden ved å hjelpe andre. Det finnes noen bevis på at det å bruke penger på andre øker lykken til den som bruker pengene.

I et eksperiment ble deltakerne gitt penger og deretter tilfeldig valgt ut til å bruke pengene på seg selv eller andre.¹1.Dunn, E. W. et al. (2008) "Spending money on others promotes happiness", Science, vol. 319, no. 5870, s. 1687-1688 Det viste seg at de som brukte pengene på andre, rapporterte om høyere nivåer av lykke ved slutten av studien.

En grunn til å gi er altså at det sannsynligvis vil gjøre deg lykkeligere enn om du brukte pengene på andre måter, spesielt om du allerede tjener mye penger. Den andre (og sannsynligvis viktigere) grunnen er at å gi kan ha en betydelig positiv innvirkning på andres lykke. I Killingsworths studie ble det vist at å doble noens inntekt fra $500 til $1000 førte til samme økning i lykke som å doble noen andres inntekt fra $100 000 til $200 000. De sammepengene kan altså hjelpe de fattige langt mer enn de rike.

Med fare for å tillate at metaforen om en ond sirkel blir med for lenge, vil denne artikkelen konkludere med et mer tiltalende alternativ: et sirkel som skaper altruisme. Forskning viser at korrelasjonen mellom lykke og det å gi til veldedighet, et velkjent funn fra lykkeforkningen, ser ut til å være kausal.¹1.Anik, L. et al. (2009) "Feeling Good about Giving: The Benefits (and Costs) of Self-Interested Charitable Behavior " Med andre ord ser det ut til at å gi til veldedighet gjør deg gladere, ikke bare at glade mennesker donerer mer. Forskerne skriver:

Hvor mye man gir til bistand er et personlig spørsmål som krever overveininger som hver enkelt må gjøre selv. Det kan likevel være verdt å tenke over om følelsen du får ved å grunnleggende endre livet til fremmede vil bagatellisere nytelsen du får ved å kjøpe enda flere ting til deg selv som ikke er garantert at kommer til å gjøre deg lykkeligere.

Det virker som om å jage en stadig økende mengde penger er en ineffektiv måte å bli lykkeligere. På den annen side er det å gi til svært effektive veldedige organisasjoner en flott måte å få andre til å føle seg lykkeligere på. De av oss som bor i høyinntektsland har en fantastisk mulighet til betydelig å forbedre livene til andre ved å gi bort en betydelig andel av inntekten vår. Og som en bonus kan vi ende opp med å føle oss lykkeligere mens vi gjør det.

Over 9 000 personer i verden, og over 100 nordmenn, har valgt å forplikte seg til å gi bort minst 10 % av inntekten sin resten av livet. Mange mener at dette valget har gjort dem lykkeligere og gitt livet mer mening. Vi avslutter med et sitat fra boken The Life You Can Save skrevet av filosofen Peter Singer:

Dette er en sammenføyning av to artikler (denne ↗ og denne ↗) først publisert på Giving What We Can sine hjemmesider.

Denne artikkelen ble oppdatert 22. september 2023 med ytterligere kontekst fra en oppfølgingsstudie til Kahneman og Deaton (2010) og Killingsworth (2021) fra mars 2023, samt en forklaring av effektstørrelsen i Killingsworth (2021). De nye avsnittene er "Killingsworth og Kahneman skværer opp." og "Hvor stor er egentlig effekten?".