Verden er forferdelig. Verden er mye bedre. Verden kan bli mye bedre.

Disse tre setningene motsier ikke hverandre. Vi må forstå at alle er sanne for å innse at en bedre verden er mulig.

Verden er forferdelig. Verden er mye bedre. Verden kan bli mye bedre. Alle tre utsagnene er sanne.
Altfor ofte vil diskusjoner om verdens tilstand fokusere på det første utsagnet: Nyhetene fremhever hva som går galt, og nevner sjelden de positive utviklingstrekkene i enkeltland eller verden som helhet.
En motreaksjon på dette narrativet tar det til den andre ytterligheten, noe som er like skadelig. Å kun kommunisere fremgangen som verden har oppnådd, er både hensiktsløst og kan til og med fremstå frastøtende når det overser problemene folk står overfor.
Hvis vi bare ser problemene og bare hører hva som går galt, har vi ikke noe håp om at fremtiden kan bli bedre. Hvis vi bare hører om fremgang og hva som går bra, blir vi selvtilfredse og mister problemene verden står overfor ut av syne. Begge disse snevre perspektivene har samme konsekvens: de fører til at vi ikke gjør noe, det er verdenssyn som gjør oss handlingslammet.
Det er lett å falle for kun ett av disse perspektivene. Men for å se at en bedre verden er mulig, må vi innse at begge er sanne samtidig: verden er forferdelig, og verden er mye bedre.

For å illustrere poenget kan man bruke en av verdens store tragedier: at tusenvis av barn dør hver dag.
Det som er sant om barnedødelighet, stemmer også for mange andre globale utfordringer. Menneskeheten møter mange problemer som har blitt bedre over tid, som fortsatt er forferdelige, men der vi også vet at situasjonen kan bli mye bedre.

Verden er forferdelig

3.7 % av alle barn dør før de fyller 5 år. Dette er data fra 2022, det siste tilgjengelige året.11.Verdensbanken (2022) "Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)" (Hentet: 4.7.2024).
Det betyr at 4,9 millioner barn dør hvert år,11.Verdensbankes (2022) "Number of under-five deaths" (Hentet: 4.7.2024). noe som tilsvarer 13 500 dødsfall på en gjennomsnittlig dag, eller ni barn i minuttet.
En verden der tusenvis av slike tragedier skjer hver eneste dag, er selvsagt forferdelig.

Verden er mye bedre

Historiens store lærepenge er at ting forandrer seg. Men det er vanskelig å forestille seg hvor dårlige levekårene en gang var, noe som igjen gjør det vanskelig å forstå hvor mye verden har forandret seg.
Globale data kan hjelpe oss å forstå hvor stor forandringen faktisk er. Historikere anslår at i fortiden døde rundt halvparten av alle barn.11.Max Roser (2023) "Mortality in the past: every second child died" (Hentet: 4.7.2024). Dette var sant frem til 1800-tallet, uansett hvor i verden et barn ble født.
Selv om det kan være vanskelig å forestille seg, så er barnedødeligheten i de mest utsatte områdene i dag lavere enn et hvilket som helst sted før 1800-tallet. I Niger, landet med den høyeste dødeligheten i dag, dør omtrent 12 % av alle barn før de fyller fem år. For bare noen få generasjoner siden var dødsraten mer enn tre ganger så høy, selv i de beste områdene i verden.
Det vi lærer av vår historie er at det er mulig å forandre verden. Dessverre blir ikke langsiktige data om hvordan levekårene har forandret seg undervist noe særlig på skolen og det blir sjelden rapportert i media. Som et resultat er mange helt uvitende om selv den mest grunnleggende positive utviklingen i verden.
Men at det er mulig å forandre verden og oppnå fantastisk fremgang for hele samfunn, er noe alle burde vite. Hvis vi ikke vet om menneskehetens mest betydningsfulle suksesser, er det ikke overraskende at vi ikke har særlig tro på oss selv og hva vi kan oppnå for en bedre fremtid.

Verden kan bli mye bedre

Fremskrittene viser at det var mulig å forbedre verden i fortiden, men man kan spørre seg om denne utviklingen kan fortsette i fremtiden. Kanskje vi ble født på det uheldige tidspunktet der fremgangen nødvendigvis må stoppe opp?
Undersøkelser av de globale dataene antyder at svaret er nei. Det er mulig å gjøre verden til et bedre sted.
En måte å undersøke dette på er å se på stedene i verden der levekårene er best i dag. De beste stedene viser at ekstremt lav barnedødelighet ikke bare er en mulighet, men allerede en realitet.
Regionen hvor barn har størst sjanse til å overleve barndommen er EU. Der er barnedødeligheten bare 0,4 %. Altså overlever 99,6 % av alle barn frem til 5-årsdagen sin, mens i Norge overlever enda flere - hele 99.8%.
For å se hvor mye bedre verden kan bli, kan man spørre seg hvordan verden ville sett ut hvis dette ble en realitet overalt. Hva om barn rundt om i verden hadde det like bra som barn i EU? Svaret er at mer enn fire millioner barnedødsfall ville vært avverget hvert år.
Den globale barnedødeligheten ville gå ned fra 4,9 millioner til en halv million.

Barnedødeligheten i EU fortsatt for høy, og det er ingen grunn til at fremgangen skal stoppe der. Kreftformer som leukemi og hjernesvulster dreper fremdeles hundrevis av barn, selv i verdens rikeste land. Vi bør strekke oss mot å finne måter å forhindre disse tragiske dødsfallene på.
Men de største mulighetene til å forhindre smerte og lidelse hos barn befinner seg i de fattigste landene. Der vet vi at ting ikke bare kan bli bedre, men også hvordan vi kan gjennomføre forbedringen.
Kunnskapen om hvordan forbedre verden kan brukes av hver enkelt av oss. Max Roser anbefaler å stole på forskning gjennomført av organisasjonen GiveWell. GiveWell11. "Les mer om hvordan GiveWell velger ut organisasjoner og tiltak her:" sitt team har brukt år på å identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene slik at din donasjon kan ha størst mulig positiv innvirkning på andres liv. Flere av de anbefalte organisasjonene fokuserer på å forbedre barns helse, noe som gir deg muligheten til å bidra til en videre reduksjon av barnedødeligheten.
Millioner av dødsfall kan forebygges. Vi vet at det er mulig å gjøre verden til et bedre sted.

Verden er forferdelig: derfor trengs kunnskap om fremgang

Nyhetene fokuserer ofte på hvor forferdelig verden er. Det er lettere å skremme folk enn å oppmuntre dem til å oppnå positiv endring, og dårlige nyheter gir mange lesere og mye engasjement.
Det er åpenbart viktig at vi vet hva som er galt med verden, men gitt omfanget av det vi allerede har oppnådd og det som er mulig i fremtiden, er det hensiktsløst å bare rapportere om det som er galt.
Å se at verden har blitt et bedre sted er ikke det samme som å fornekte at vi står overfor svært alvorlige problemer. Tvert imot, hvis vi hadde oppnådd den beste av alle mulige verdener, ville ikke Our World in Data brukt dagene sine på å forske på og skrive om hvordan vi kom hit. Det er fordi verden fortsatt er forferdelig at det er så viktig å se hvordan verden har blitt et bedre sted.
Hvis vi vil at flere mennesker skal bruke energi og penger til å gjøre verden til et bedre sted, bør det bli mye mer kjent at det er mulig å gjøre verden til et bedre sted.
For å oppnå dette må vi huske at alle tre utsagnene er sanne samtidig: verden er forferdelig, verden er mye bedre, og verden kan bli mye bedre.

Denne artikkelen er en oversettelse av en artikkel fra Our World In Data skrevet av Max Roser, professor i praksis innen dataanalyse av globale data ved Oxford, og leder av Our World in Data.