Hvor mye bør man gi til veldedighet?

Dessverre er det vanlig at man utsetter å bidra til gode formål fordi man ikke vet hvilket beløp man bør gi. Dette fører til at pengene blir stående på konto.

30.12.2022

Dette er en oversettelse av et blogginnlegg ↗ som opprinnelig ble publisert hos Giving What We Can i mai 2021. Teksten ble skrevet av Luke Freeman, daglig leder av Giving What We Can.

Hvis man gjør et raskt søk på nettet, oppdager man at ''det finnes ikke noe riktig svar'' eller ''det er høyst personlig hvor mye man gir'' er vanlige svar på dette spørsmålet. Selv om det selvfølgelig stemmer til en viss grad, er det ikke veldig hjelpsomt for den som har bestemt seg for å gi: Man blir ikke klokere på hvor mye man bør gi, og får heller ikke veiledning eller råd om hvordan man kommer frem til et beløp.

Selv om det er et sensitivt spørsmål hvor mye man vil gi, vil denne artikkelen omhandle temaer det kan være nyttig å reflektere over. Artikkelen kommer ikke til å oppgi noen spesifikke beløp, og målet er i stedet å hjelpe med å finne et beløp som er balansert i henhold til enhver livssituasjon og omstendighet.

Ytterpunktene.

For å finne balansen som passer for hver enkelt, må vi først se på to ytterpunkter når det gjelder veldedige donasjoner:

1. Ikke gi i det hele tatt.

Noen mener at det beste er å ikke gi til veldedighet under noen omstendigheter. De har kanskje stor mistillit til veldedige organisasjoner, eller føler at det ikke ligger på deres skuldre å gi penger. Det kan også være at de ikke har erkjent at de kan gi til andre og gjøre livet deres bedre.

Hvis man faller inn under noen av disse kategoriene, så er det ingen grunn til bekymring: Denne artikkelen kommer ikke til å gå løs på disse synspunktene, men det kan anbefales å sjekke ut denne artikkelen om bistandsmyter for å få et bedre innblikk i hvordan veldedighet fungerer.

Andre har kanskje tenkt på å gi, men føler at tidspunktet ikke stemmer. Dette kan f.eks. gjelde for de som (a) knapt får endene til å møtes, eller (b) er "tålmodige filantroper" som med jevne mellomrom setter av midler for å kunne gi til veldedighet senere (og som faktisk også har en plan for når og hvordan de avsatte midlene skal doneres).

2. Gi over evne.

På den andre siden av den ekstreme skalaen finner vi folk som gir så mye av ressursene sine at de havner i en liknende situasjon som menneskene de prøver å hjelpe. Peter Singers tankeeksperiment om det druknende barnet får for eksempel mange til å kjenne på sterke forpliktelser til å gi.

I tankeeksperimentet argumenterer Singer som følger: Rundt om i verden er det millioner av mennesker som trenger hjelp. Hvis man i stedet for å bidra til veldedighet heller fortsetter som vanlig og bruker penger på unødvendige ting, er man likestilt med en person som ser et barn som drukner og lar være å hoppe i vannet og redde barnet fordi man ikke vil ødelegge klærne sine.

Problemet med å argumentere slik Singer gjør, er at i tillegg til at folk føler seg moralsk forpliktet til å gi, føler de seg også forpliktet til å gi så mye de overhodet kan. Evolusjonsforskeren George Price var én av de som tenkte på denne måten: Etter at han hadde konvertert til kristendommen, var han overbevist om at det var hans moralske plikt å gi alt han kunne for å hjelpe de fattige og trengende. Da Price møtte en hjemløs på gaten, ga han dem alt de ønsket seg, fra pengene sine til klærne han hadde på seg. Hvis noen av menneskene han møtte trengte et sted å bo, sørget han for at de fikk en fast seng i huset hans. Med tiden hadde George Price gitt bort alle eiendelene og han havnet selv på gata, noe som senere førte til at han dessverre valgte å ta sitt eget liv. George hadde en sterk altruisme i seg som helt klart er beundringsverdig, men det er også tydelig at hans eksempel ikke er noe å følge, fordi rausheten hans ble selvutslettende.

Balansen.

Det er klart at de to ytterpunktene for å gi ikke er å foretrekke, så da blir spørsmålet: ''Hva er et rimelig beløp å gi til veldedighet?'' Videre gjennomgår vi forskjellige perspektiver på hvordan man kan gi til veldedighet.

Gi bort det du ikke trenger.

Hvis man har en moralsk overbevisning om å gi for å hjelpe andre, så er et godt alternativ å gi bort det man ikke trenger. Ideen om å gi bort det man ikke trenger prøver Oxford-filosofen Toby Ord å normalisere. Han ble inspirert av etikere som Peter Singer.

I 2009 innså Ord at han var moralsk forpliktet til å gi bort det han ikke trengte. Han visste at dersom han ga bort en betydelig del av inntekten sin, ville det være til langt større fordel for de som fikk pengene enn om han selv skulle bruke dem til unødvendige ting.

For å få ballen til å rulle bestemte Ord seg for å sette en grense på levekostnadene sine, og alle penger han tjente over de fastsatte levekostnadene ville bli gitt bort. Han gav seg selv et løfte om å gi bort en del av inntekten sin frem til han pensjonerer seg. Senere grunnla Toby Ord 'Giving What We Can ↗', og et tiår senere gir ord fremdeles vekk eventuelle penger han tjener over den inflasjonsjusterte grensen sin for rimelige levekostnader. Mange har bestemt seg for å ta samme løfte og bli medlemmer av Giving What We Can, og mange andre har brukt løftet som modell for å gjøre noe lignende. Dette innebærer at de setter en øvre grense for levekostnadene sine og deretter donerer det de tjener over dette beløpet til veldedighet.

Vær raus.

Kanskje er det slik at når inntekten øker, ønsker man også å øke livskvaliteten og levestandarden, men samtidig ønsker man å gi et betydelig beløp til veldedige formål. Om man tjener mer enn gjennomsnittsinntekten i Norge, er sannsynligheten stor for at man kan donere mer penger til veldedige formål enn de fleste andre. Norge er et høyinntektsland, som innebærer at inntekten vår generelt er 10 ganger høyere enn de fleste av som tjener gjennomsnittlig i andre land. Dette betyr at vi i gjennomsnitt tjener 100 ganger mer enn de som lever i fattigdom.

Filosofen William MacAskill kaller dette "100x multiplikatoren" i boken Doing Good Better ↗. Han ser for seg en fiktiv ''Happy-Hour'' hvor man enten kan kjøpe en øl til seg selv for 100 kroner, eller kan kjøpe en øl til noen andre for 1 krone. Hvis dette var tilfelle, ville de fleste sannsynligvis vært ganske rause og spandert på andre.

Mange har takket være denne anekdoten innsett at de ønsker å dele av det de har – motivasjonen kan være at de ser det som sin plikt å dele av velstanden sin, eller at de ser en stor mulighet til å gjøre en forskjell. Rundt om i verden krever religioner at medlemmene deres ikke bare gir, men gir raust. Jødedommen og kristendommen oppfordrer til og med medlemmene sine til å gi tiende ↗, altså 10% av inntekten sin. 10% er også den gjennomsnittlige prosentandelen som ''Giving What We Can'' sitt løfte, The Pledge, setter som standard.

Noen fordeler med å gi nøyaktig 10% av inntekten er:

  • Nivået er lavt nok så de fleste med inntekt har mulighet til å klare det.
  • Det er fortsatt en så høy prosentandel at det føles meningsfullt å gi.
  • Det er mye mer penger enn de fleste vanligvis gir til veldedighet.
  • Det er ikke et så høyt beløp at det føles overveldende eller som om det er for mye penger.
  • Det er veldig enkelt å beregne 10% av inntekten sin.

De fleste ville vurdert et jobbtilbud med 10% mindre lønn, men som var mer meningsfylt og givende. Hvis man tenker på hvor mye man bør gi til veldedighet for at det skal føles meningsfullt (forutsatt at man ikke har økonomiske problemer), så er sjansen stor for at 10% er et passende beløp

Gi bort det du ikke vil savne.

Det minste man kan gjøre er å gi bort det man ikke vil savne. Både Trial Pledge ↗ hos Giving What We Can og One For The World ↗-løftet krever nettopp dette. Begge disse løftene krever at man gir bort minst 1% av inntekten sin. The Life You Can Save ↗-løftet krever noe lignende: Det anbefaler å gi bort et beløp som er justert på en slik måte at det som gis bort ikke har noen merkbar effekt på ens levestandard. Svært få mennesker ville merke forskjell hvis de fikk 99% eller 100% av inntekten. Flertallet av mennesker ville også gå med på å ta en jobb med 1% lavere lønn, men som ga dem mer livsglede.

Andre måter å gi på.

Artikkelen har så langt gått gjennom hvordan man kan gi av inntekt, men det finnes mange muligheter. Noen eksempler:

  • For de som er velstående, finnes the Giving Pledge ↗ der man lover å gi bort halvparten av formuen sin.
  • Mange muslimer praktiserer Zakat ↗, som betyr å gi bort 2,5% av formuen din hvert år.
  • Det går også an å gi basert på økonomiske hendelser, f.eks. at man gir når man for eksempel får lønnsøkning, bonus, skatterefusjon, eller deler av arv (f.eks. Generation Pledge ↗) eller når man tjener penger på å selge et selskap eller lignende (f.eks. Founders Pledge ↗).
  • Å finne en "rettferdig andel" er en annen måte å gi. Det betyr at man gir et beløp som burde gjøre en reell forskjell hvis alle i hele verden ga samme beløp. Problemet med denne tilnærmingen er at de fleste ikke kommer til å gi sin rettferdige andel og at det uansett er utrolig vanskelig å beregne hva den rettferdige andelen faktisk burde være.
  • "Tjene for å gi ↗" innebærer å finne en godt betalt jobb, for deretter å gi bort et betydelig større beløp enn tidligere (f.eks. finne en jobb som konsulent eller lignende og donere 50 % av inntekten).
  • Å gi av arven sin til veldedighet når man dør.

Seks tips når man vil gi til veldedighet.

1. Å gi det man kan.

Om man er i en økonomisk situasjon som tilater en å gi til veldedighet, anbefaler vi at man gjør det. Når man først har fått en vane med å gi, gjør det noe med en: Man vil plutselig være 'en giver', noe som fører til glede og tilfredshet over å vite at man bruker pengene sine til å hjelpe andre.

I tillegg til dette anbefaler vi å gi på en måte som føles meningsfull. Sikkordene bør være mot, ambisjoner og raushet! En god idé er å starte litt lavere, og så øke hvert år til man når det endelige målet sitt. Når man når det endelige målet, kan man fortsette å utfordre seg selv til å gi enda mer. Et godt eksempel er et par som sa at hvert år på bryllupsdagen deres øker de donasjonene sine med 1% av årsinntekten.

Gi mye mer hvis du er rik. Andrew Carnegie er en av mange filantropene som kan brukes som eksempel for å begynne å dele rikdommen sin før man dør. På denne måten kan man bidra til et mer likestilt samfunn og være et forbilde for barna sine i hvordan man bruker penger.

2. Gi effektivt.

Det handler ikke bare om hvor mye man gir, men også hvor effektivt man gir. Det er stor forskjell på hvordan de ulike veldedige organisasjonene bruker midlene sine og hvor mye de faktisk utretter.

Hvis man gir 10 kroner til en veldedig organisasjon som jobber mer effektivt kan det på sikt bety at pengene til syvende og sist er verdt kanskje hundre eller tusen ganger mer enn om man hadde gitt til en annen organisasjon! Å gi effektivt er også mye mer verdifullt av den grunn at man kan føle seg trygg på å ikke gjøre skade i stedet for å hjelpe.

Å gi 10 ganger mer effektivt er bedre enn å gi 10 ganger mer penger! Dersom man både gir 10 ganger mer penger og gir 10 ganger mer effektivt, så har man en super kombinasjon som virkelig er verdt å vurdere! Hvis man vil vite mer om dette, kan man sjekke ut våre anbefalinger angående effektive organisasjoner.

3. La andre vite at du gir.

Man kan gjøre utrolig mye godt dersom man klarer å få med deg andre på «donortoget». Et psykologisk uttrykk som kan brukes om dette er «sosialt bevis», som betyr at vi mennesker er sosiale skapninger som ofte gjør ting vi ser andre gjøre. Hvis alle gir til veldedige formål i hemmelighet, vil det ikke bli ansett som normalt å gi. Men hvis man i stedet gir på en slik måte at andre får vite om det, vil det motivere flere til å følge ditt eksempel. Ved å gi på en mer offentlig måte (uten å skryte), kanskje ved å ta et gaveløfte, kan man bidra til å skape en sosial norm som hjelper andre å gi mer - og gir dem kunnskap om hvordan de kan gi effektivt.

4. Gi bærekraftig.

Det er viktig å ha et langsiktig syn på det å gi. Man kan spørre seg selv: “Hva vil være bærekraftig for meg i det lange løp?” Det er ikke smart å gi for mye, for tidlig, for da kan det ende opp med utbrenthet og fullstendig stopp. Bruk heller tid på å planlegge hvordan gi. Man bør tenke nøye og dypt på hvor mye man vil gi og hvem man vil støtte. Kilder som kan hjelpe med å gi bærekraftig:

5. Gi regelmessig.

Vi anbefaler også at man gir regelmessig. Dette er fordi de som gir regelmessig, vanligvis er rausere, noe som fører til at donasjonene deres oppnår mer. Det anslås at faste givere gir 42% mer hvert år enn de som ikke gir fast, og 440% mer i løpet av livet. Å gi fast gjør det lett å opprettholde vanen med å gi, og det er mindre sannsynlig at man slutter å gi. Det gjør det også enklere å budsjettere. Å gi fast er også svært bra for organisasjonene som mottar donasjonene, ettersom inntektene deres blir mer stabile, og de kan anta at de trenger å bruke mindre tid og ressurser på å markedsføre formålet sitt.

6. Gi sammen.

Til slutt vil vi oppfordre til å dele gleden ved å gi med andre. Dette vil ha positive effekter som:

  • Man skaper en norm for hvordan det å gi kan gjøres
  • Å være omgitt av mennesker som motiverer en til å gi vil sannsynligvis hjelpe med å ta bedre beslutninger.
  • Hvis man gir til veldedighet sammen med familien sin, vil man skape en atmosfære hvor man kan praktisere det å være omsorgsfull og raus i kombinasjon med kritisk tenkning.
  • Hvis man inviterer familien eller kollegene sine til å gi med seg, kan dette være et flott og sammensveisende prosjekt.
  • Man kan for eksempel prøve å starte en giverkrets eller et ''Giving Game''. Hvis man ønsker å diskutere med andre hvordan man skal gi eller til hvem man skal gi til, kan man gjerne starte en diskusjon på Facebook hos Effektiv Altruisme Norge.

Siste ord.

Når alt dette er sagt, er veldedighet fortsatt frivillig. Ingen kommer til å tvinges til å gi bort pengene sine Det er helt opp til hver enkelt om man vil gi. Men det er også dette som gjør nestekjærlighet så berikende: Vi har muligheten til å gjøre verden til et bedre sted. Man har en unik mulighet til å bruke pengene sine til å skape bedre forhold for andre. Dette gjør ikke bare verden til et bedre sted, men det beriker også livet til den som gir.

Så til slutt: Hvor mye vil du gi?

Formålet med stiftelsen Gi Effektivt er å spre informasjon om, og samle inn penger til, verdens mest effektive hjelpeorganisasjoner.

Les flere artikler

Se alle
→